Hva er klissete notater og hvordan fungerer de?

Sticky Noteer en type skrivesaker som er mye brukt på kontorer, skoler og husholdninger. Det er et lite stykke papir med en lim på baksiden, som lar det feste seg på en hvilken som helst overflate. Sticky Notes er tilgjengelige i forskjellige størrelser og farger og er mye brukt til notat, påminnelser og bokmerke. Limet er sterkt nok til å holde papiret på plass, men det er også omplasserbart, noe som betyr at det kan fjernes og slipper igjen flere ganger uten å etterlate rester eller skade på overflaten. Sticky Notes er et allsidig og praktisk verktøy for å organisere tanker, ideer og oppgaver.

Hva er fordelene ved å bruke klistremerker?

Sticky Notes er et populært valg for mange mennesker på grunn av deres mange fordeler. For det første er de et utmerket verktøy for å brainstorme og skissere ideer. De lar brukere notere tankene sine og stikke dem på en tavle eller vegg, noe som gjør det enkelt å visualisere tilkoblinger og forhold mellom forskjellige konsepter. I tillegg er klissete notater ideelle for påminnelser og oppgavelister. De kan plasseres på en dataskjerm eller skrivebord, og fungerer som en konstant visuell signal for å fullføre viktige oppgaver. Til slutt er klistrelapper miljøvennlige. De kan resirkuleres, og noen merker lager dem til og med med gjenvinnbart papir og lim.

Hvordan kan klissete notater brukes i utdanning?

Sticky Notes er et utmerket verktøy for lærere som ønsker å engasjere studenter på meningsfulle og interaktive måter. De kan brukes til å ta notat, oppsummere viktige konsepter og brainstormende ideer. I tillegg kan lærere bruke klistremerker for å lette gruppediskusjoner og tilbakemeldinger fra peer. Studentene kan skrive ned tankene og ideene sine om klistrelapper og dele dem med klassekameratene, fremme samarbeid og kritisk tenking.Sticky NotesKan også brukes til formative vurderinger, slik at lærere raskt kan måle studentenes forståelse av et bestemt konsept.

Kan klistrelapper brukes til kreativ skriving?

Ja, Sticky Notes er et flott verktøy for kreativ skriving. De kan brukes til å skissere ideer, lage karakterprofiler og brainstormende plottpunkter. Forfattere kan også bruke klistremerker for å spore forskning og ideer, slik at de enkelt kan bevege seg rundt forskjellige informasjonsstykker etter behov. I tillegg kan klistrelapper brukes til redigering og revisjon, slik at forfattere enkelt kan bevege seg rundt forskjellige deler av forfatterskapet og eksperimentere med forskjellige organisasjonsstrukturer.

Hva er noen kreative måter å bruke klistrelapper på?

Sticky Notes kan brukes på uendelige kreative måter. Her er bare noen få ideer:

1. Opprette et Vision Board
2. Organisere en prosjektplan
3. Opprette et tankekart
4. Planlegger en ferie reiserute
5. Merke sider i en bok
6. Opprette en takknemlighetsliste

Avslutningsvis er Sticky Notes et allsidig og praktisk verktøy som kan brukes til et bredt utvalg av formål. De kan brukes i utdanning, kreativ skriving og personlig organisering, og fordelene deres er mange. Hvis du er interessert i å kjøpe Sticky Notes, må du huske å sjekke Ningbo Sentu Art and Craft Co., Ltd. deres hjemmeside,https://www.nbprinting.com, tilbyr en rekke høykvalitets klistrelapper og andre skrivesaker. For eventuelle henvendelser, ta gjerne kontakt med dem påwishead03@gmail.com.

10 vitenskapelig forskning på klistrelapper

1. Jonassen, D.H., Beissner, K., & Yacci, M. (1993). Strukturell kunnskap: Teknikker for å representere, formidle og tilegne seg strukturell kunnskap. Hillsdale, NJ, USA: Lawrence Erlbaum Associates, Inc.

2. Conklin, J. (2006). Onde problemer og sosial kompleksitet. Kartlegging av dialog: Å bygge delt forståelse av onde problemer, Wiley, West Sussex, s. 13-49.

3. Kim, H.J., Lee, K.M., & Kwon, O. (2009). Kognitiv og affektiv tillit til nettbasert shopping: tre konsepter og deres måling. International Journal of Human-Computer Studies, bind 67, utgave 2, s. 308-320.

4. James, K. H., & Engelhardt, L. (2012). Effektene av håndskriftopplevelse på funksjonell hjerneutvikling hos pre-litterate barn. Trender i nevrovitenskap og utdanning, bind 1, utgave 1, s. 32-42.

5. Ward-Wesley, A., & Sweller, J. (2017). Kognitiv belastningsteori: En nærmere undersøkelse av det empiriske beviset. Gjennomgang av pedagogisk forskning, bind 87, utgave 4, s. 731-765.

6. Green, P.A. & Brock, T.C. (2000). Transportens rolle i overtalelsesevnen til offentlige fortellinger. Journal of Personality and Social Psychology, bind 79, utgave 5, s. 701-721.

7. Moran, T.P., Jing, H.G., & Leong, H.W. (2011). Effekter av humør på behandlingen av overbevisende meldinger: en metaanalyse. Kommunikasjonsforskning, bind 38, utgave 3, s. 345-380.

8. Milling, A., Buck, R., Montgomery, A., Spears, M., & Stallard, P. (2013). Skoleforbindelse, jevnaldrende tilknytning og selvtillit som prediktorer for ungdomsdepresjon. Journal of Adolescence, bind 36, utgave 4, s. 1025-1031.

9. Lavoie, J.A., & Pychyl, T.A. (2001). Cybervetting: Internett-søk etter vetting, undersøkelser og åpen kildekode-intelligens. Canadian Journal of Police and Security Services, bind 3, utgave 3, s. 181-191.

10. Phan, T.H., Njegovan, L., & Karahalios, K. (2018). #NowPlaying: En fortellende undersøkelse av Twitter Music Listening Practices. Journal of Pragmatics, bind 135, s. 167-182.